Sklerodermimamma
Doris Razo, Systemic Scleroderma
➡ ♥♥♥ Link: Systemisk sklerose bilder
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Latoya1989
Etter noen uker begynner huden å herde, plakk begynner å ligne voks konsistens. Den mest alvorlige formen kalles systemisk eller diffus sklerodermi, og den karakteriseres ved at huden raskt blir tykkere — det begynner med hendene og ansiktet og sprer seg til armene og overkroppen. Dette gir problemer med å svelge, reflux øsofagitt og.
N Engl J Med 2018; 378: 35-47. Relevante og mulig relevante publikasjoner bestilles inn i fulltekst for endelig vurdering mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene. Sykdommen er regnet som en autoimmun sykdom, så det er antatt at immunsystemet spiller en rolle for utvikling av sykdommen.
De mest leste artiklene i SML: - Raynauds fenomen forekommer i de aller fleste tilfeller 80-90% uten annen sykdom. Den spesielle brødkniven hennes er et hjelpemiddel som gjør hverdagen litt enklere.
Men ikke noe av dette er selvfølgeligheter for Kolberg, som i dag sitter smilende i sofaen sammen med hunden Daisy og venn og muskelterapeut Roy Antonsen. For fem år siden fikk hun nemlig en dyster diagnose av legene ved Rikshospitalet i Oslo. Jeg kunne hatt et helt annet liv, sier Kolberg til - Helt komiserie I juli 2009 ble hun diagnostisert med den alvorligste typen av sklerodermi - samme sykdom som Gunhild Stordalen nå kjemper mot på et sykehus i Nederland. Den livstruende bindevevssykdommen angriper mange organer og gir økt bindevevsdannelse, noe som medfører at huden blir stiv og ubevegelig. Jeg var hos legen til undersøkelse, og han oppdaget at jeg ikke hadde puls hvis jeg løftet armen over hodet. Det var helt komiserie, sier Kolberg, som på dette tidspunktet begynte å få stiv, hardt hud på armene, i ansiktet og rundt magen. Jeg hadde tømmerfingerpølser til hender. Lungen punkterte Kolberg ble innlagt på sykehus fordi legene trodde at årsaken til puls-stansen var at blodtilførselen gjennom skulderen var tett. Under operasjonen punkterte lungen min, jeg holdt på å dø. Men det var egentlig ingen grunn til å operere, mener 45-åringen. På dette tidspunktet ble symptomene stadig verre. Jeg var kjempesliten, og kunne sove og sove og sove. Men ingen kunne si hvordan sykdomsforløpet mitt ville bli, fordi hvert tilfelle av sykdommen er unikt. Det finnes heller ingen behandling for selve sykdommen, bare for symptomene. Alt raste i hodet på meg. Skal jeg dø i morgen? Jeg kunne ikke lese om sykdommen på nett, og legene kunne ikke gi alle svarene. Tvang seg til å trene Kolberg ble sykemeldt, og tilbrakte mange formiddager på tur med musikk på ørene. Bare det å gå opp trappen var som å løpe en mil. Men det var viktig for meg å holde kroppen i gang, så jeg tvang meg til å trene. Vendepunktet kom da bodøkvinnen møtte muskelterapeut Roy Antonsen. Da skjønner du at jeg hadde behov for det, sier Kolberg megetsigende. Smerte og tårer Sammen med Antonsen satte nemlig Kolberg i gang med et behandlingsopplegg for å bekjempe sykdommen. Det gjorde meg veldig nysgjerrig, og vi begynte å jobbe med det. Vi har sparret en god del, og prøvet og feilet. Jeg har lært utrolig mye som behandler, sier Antonsen til an. Han har tidligere hatt klienter med liknende sykdommer som Kolberg, men hadde ikke mye erfaring med systemisk sklerodermi før han møtte henne. Det har vært forferdelig spennende å følge utviklingen hennes, sier Antonsen. Fikk mye kjeft Muskelterapeuten ga Kolberg beskjed om å kutte alt av sukker, salt og alkohol. Det ble ikke tatt godt opp i hennes leir. Kolberg kuttet - noe motvillig - ut lørdagsgodteri, salt i maten og glassene med vin som hun pleide å sette pris på. Hun trente, og begynte å ta vitaminer og mineraler. Etter ti uker merket hun en enorm forskjell. Selv om jeg ikke hadde drukket mye alkohol tidligere, var det helt forferdelig for min kropp. Kroppen ga beskjed om hva den ikke ville ha, og det lærte jeg meg å kjenne etter. Og da jeg begynte å ta vitaminer og mineraler, var det som om kroppen flatet ut. Her var det en tydelig mangel, og endelig fikk kroppen det den trengte, sier Kolberg alvorlig. Gradvis merket Kolberg at formen ble bedre og bedre. Det gikk sakte framover, sier 45-åringen. Det har ikke vært like enkelt bestandig. Man tror mirakelet er rett rundt neste sving, og regner med hurtig tilfriskning, men det har vært ett skritt fram og to tilbake. Og så har det gått tre skritt fram. Vi har måttet være tålmodige, og følge prosessen som er satt, sier Antonsen. I full jobb Fire år etter at hun fikk diagnosen er tobarnsmoren i full jobb, og lever et tilnærmet normalt liv. Men sykdommen kommer alltid til å være der, selv om det i dag ikke er fare for at den skal angripe vitale indre organer. Huden min er blitt nesten helt bra, det er bare på hendene du kan kjenne den harde huden fra tiden jeg var syk, sier Kolberg og holder fram høyre hånd. Men det skal jeg ikke skrike for, ler hun. Men jeg utelukker ikke at andre som har sykdommen kanskje trenger medisin. Jeg ønsker bare å gi beskjed om at det er håp. Hvis jeg kan hjelpe én person, er det verdt det, sier 45-åringen. Jeg har lært at jeg kan nå så langt jeg vil, og at det er jeg som bestemmer. Jeg har bestemt meg for at sykdommen ikke skal komme tilbake, sier Kolberg. Kan redusere forventet levetid an. Den mer sjeldne formen, diffus kutan, kan i de mest alvorlige tilfellene redusere forventet levetid drastisk. Fellesnevneren er at det ikke finnes noen helbredende behandling av sykdommen. Begrensende effekt Gunhild Stordalen og Monica Kolberg er begge blant mindretallet, og er rammet av diffus kutan. I tillegg har man nylig startet med kraftigere behandling, det vil si høydose cellegiftbehandling og stamcellestøtte. De fleste pasientene har imidlertid en sykdomstilstand der man anser at denne behandlingen er farligere enn selve sykdommen.